Belinda Jørandli Rudsengen

Gårdsbarnehage på topp i foreldreundersøkelsen: – Ungene blir veldig robuste

I Lunde gårdsbarnehage på Raufoss er skog og natur lekeplassen, og de minste tar luren i hengekøya. – Det er bra for både den fysiske og psykiske helsa, sier styrer Marie Dullerud.

Av Belinda Jørandli Rudsengen

Publisert

Publisert: 4. februar 2020

(Toten Idag)

– Jeg elsker Timon, sier Emilie Kyseth (5) mens hun trer grimen over mulen på shetlandsponnien.

Med sine 20 år er han eldre enn alle barna i dagens stallgjeng til sammen.

Tross sin unge alder er Emilie (5), Anlaug (6), Erik (4) og Sander-Michael (4) alle godt drevne i stell av både dyr og fjøs.

Å være ute minst seks timer om dagen gjør de heller ingenting av – det er de nemlig godt vant med etter flere år i den private gårdsbarnehagen noen kilometer utenfor Raufoss.

– I løpet av de 25 årene vi har drevet har vi erfart at ungene blir veldig robuste. De får kjenne på kulde og varme, og blir kjent med kroppen sin. De blir også selvstendige i leken og gode på å bruke fantasien, sier styrer Marie Dullerud.

GODE VENNER: Anlaug Stikbakke (6) (t.v.) og Emilie Kyseth (5) er godt vant med shetlandsponnien Timon, som de bruker i det daglige i barnehagen. Assistent Amalie Strengen Karlsen har bakgrunn fra Lena-Valle videregående, og er ansvarlig for tema hest sammen med barna. Foto: Belinda Jørandli Rudsengen

– Unger trenger å bli tøffe fra de er små

Blant barnehagene i Vestre Toten som deltok i foreldreundersøkelsen i desember i fjor er Lunde den eneste som fikk toppscore, med 4,9 av 5 mulige poeng.

Mange andre gårds- og friluftsbarnehager rundt om i landet gjorde det også godt i undersøkelsen.

Dullerud forteller at barnehagen på Raufoss er med i et landsnettverk av barnehager i samme kategori, som alle deler liknende verdisyn og visjoner.

– Barna skal få lov til å utfolde seg. Jeg tror vi mister noe ved å tilrettelegge og overvåke hele tiden. Unger trenger også å bli tøffe fra de er små, for verden er hard, sier styreren.

Det betyr ikke at de voksne ikke skal være med å støtte og delta i leken, understreker Dullerud. De er også ekstra nøye med sikkerheten, og gjør nøye vurderinger av alle områdene de bruker, forteller hun.

– Noen spør seg om ikke dette er farlig. Men vi har de samme sikkerhetskravene som alle andre barnehager, sier styreren.

Bruker naturen hele året

Selve barnehagebygget er 80 kvadratmeter stort, slik kravet er for en barnehage med i alt 20 plasser. Det meste av tida tilbringer de imidlertid ute, vinter som sommer.

På de kaldeste dagene er lavvoen, koia og varmestua i verkstedet på gården gode å ha. Iblant låner de også ei speiderhytte i nærheten, og til sommeren setter de opp ei helt ny grillhytte.

– På vinteren er vi ute fra rundt halv ti-ti til vi stenger klokka fire. På sommeren hender det vi er ute hele dagene, fra vi åpner klokka sju, forteller Dullerud.

Barna er fra to til seks år. Det betyr at mange må gå et år i en annen barnehage før de kan begynne her.

– Det er stor forskjell på ett- og toåringer. Når barna er blitt to kan de være med på alt egentlig, sier styreren.

Er med på både lamming og slakt

I tillegg til shetlandsponnien Timon bor det fire andre hester på gården barnehagen hører til. Kaniner, høner og sauer bor det også her, og barna deltar i ulike oppgaver gjennom året.

Kontakten med dyrene gjør at barna får en omsorg for dem som også overføres til omsorg for hverandre og for naturen, mener Dullerud.

Barna lærer også å se sammenhenger, og får kunnskap om hvor maten vår kommer fra.

– Barna ser både lamming og slakt. Vi viser dem at dette er verden, uten å pakke dem inn for mye. Gjennom kontakt med ulike dyr lærer de også hva som er mat og hva som bare er kos, sier styreren.

Sekken full av melk, kaffe og høy

– Det aller beste er å kose, sier Anlaug Stikbakke (6), mens hun leier Timon med Emilie på ryggen.

Shetlandsponnien er nemlig bare kos.

– Jeg liker å trave. Det humper, ler Emilie.

På den isete stien er det imidlertid best å holde seg til rolig gange ned til Timons plass, hvor de skal tenne bål og pakke lunsjen ut av sekken.

– Sekken er full av melk, kaffe og høy. Slik er det i en gårdsbarnehage, smiler assistent Amalie Strengen Karlsen.

RIDETUR: Amalie Strengen Karlsen, Emilie Kyseth og Anlaug Stikbakke er titt og ofte på tur med Timon, enten i sal eller vogn. Hvem av de 20 barna i barnehagen som er med i stallen varierer fra gang til gang. Foto: Belinda Jørandli Rudsengen